I 30 år har Det norske institutt i Athen spilt en viktig rolle for norsk arkeologi, for studier av antikken og for kunnskap om det østlige middelhavsområdet. Instituttet har vært en døråpner for norske forskere og studenter og en godt synlig aktør i det internasjonale miljøet i Athen, der mange europeiske land, inkludert alle de nordiske, har egne institutter (se instituttets hjemmeside, https://norwinst2.w.uib.no/).
Instituttet har vært et brohode for kontakt med den antikke kulturen gjennom fag som arkeologi, historie, litteratur, religion, filosofi, klassiske språk. Geografisk har det åpnet døren til hele middelhavskulturen og kronologisk har det omfavnet både bronsealder, bysantinsk kultur og dagens Hellas. Det siste er ikke minst viktig nå som Hellas står i førstelinjen for Europas felles utfordringer gjennom migrasjon, integrasjon og kulturmøter. Et norsk nærvær i Athen gjennom forskning, utdanning og dialog på disse feltene er ikke bare verdifullt for Norge, men også uttrykk for at Norge tar sin del av et ansvar for samarbeidet i Europa.
Instituttet har vært drevet som et samarbeidstiltak mellom fire norske universiteter: UiB, UiO, NTNU og UiT. De to siste har nå ut fra nye prioriteringer sagt opp samarbeidet. Instituttet har dermed fått et sterkt svekket økonomisk fundament og det blir vanskelig å holde oppe det høye aktivitetsnivået som gjør det til en verdifull ressurs for norsk forskning og undervisning. UiB og UiO overveier å legge ned instituttet.
Det vil være svært uheldig hvis instituttet i Athen skulle bli nedlagt. I tillegg til å utvikle egen forskning danner instituttet også en plattform for internasjonalt samarbeid om forskningsprosjekter. Instituttet er en betingelse for at Norge kan ha arkeologisk virksomhet i Hellas. Det fungerer som en inngang til antikken for norske studenter og er et unikt sted for rekruttering og utdanning av yngre forskere. Instituttet har fått sterk støtte og anerkjennelse for sitt arbeid, både fra greske myndigheter og fagmiljøer og fra alle de øvrige europeiske instituttene. Det virker uforståelig for dem at et land som Norge ikke lenger ser seg i stand til å opprettholde et institutt i Athen på linje med andre europeiske land.
Derfor vil vi oppfordre til et bredere samarbeid om finansieringen av Det norske institutt i Athen. Den bør avspeile at instituttets aktiviteter og ressurser er åpne for studenter og forskere fra hele Norge og at instituttet også er viktig for kulturutvekslingen mellom Norge og Hellas. Instituttet må bli anerkjent som en nasjonal institusjon og sikres videre drift. Dette bør være et ansvar for flere departementer, utover Kunnskapsdepartementet, særlig Kultur-, Utenriks- og Miljødepartementet.
Støtt Det norske institutt i Athen!
On October 4, Prof. Dame Averil Cameron gave the 2018 Lennart Rydén lecture at SCAS. It was followed by a discussion panel with prof. Peter Frankopan (Oxford), Björn Wittrock (former SCAS director) and Olof Heilo (Swedish Research Institute in Istanbul).
